Varen er på lager.
Varen er bestilt fra leverandør og leveringsdato er bekreftet.
Varen er bestilt fra leverandør, men leveringsdato er ikke bekreftet.
Varen må bestilles fra leverandør.
Varen befinner seg på fjernlager.
Varen er bestilt fra leverandør, men leveringsdato er ikke bekreftet.
Varene bestilles fra vår leverandørs lager.
Ubekreftet - Ta kontakt med kundesenter for nærmere informasjon.

Backstage Musikk Gitarguide

 

 

 

Fender Stratocaster

 

 

*Finnes i mange variasjoner som gjør at den passer til det meste av sjangere.

*Tremololøsningen til Straten er en av de mest velfungerende i markedet.

*Behagelig modell å spille på.

 

 

Litt historie.

Modellen har siden sin fødsel i 1954 muligens vært det største gitar-stilikonet i rockehistorien, fra Buddy Holly som gjorde modellen for alvor populær i 1957, via Jimi Hendrix som på sine korte aktive år revolusjonerte måten man tenker elgitar til Yngwie Malmsteens shredende tempo gjennom 80 og 90 tallet. Den ble  designet av  Leo Fender, George Fullerton og Freddie Tavares ved Fender Musical Instruments i Califorinia og hadde en patentert synkronisert tremolo som i dag blir sett på som starten på en helt ny måte å bruke vibarmen på, tremoloen hadde også lett tilgjengelighet til intonasjon som gjorde modellen til den mest presise i sine første leveår. Med sine tre singlecoil mikrofoner  hadde modellen et arsenal av lydvariasjoner (selv om femveisbrytren ikke var standard før i 1977) og gav gitarister en ny krystallklar tone. Fender videreførte ideen fra Telecasteren med en «byggesett» gitar som gjorde modellen både rimelig og ikke minst lett å vedlikeholde hvis deler gikk i stykker, den fikk også en dobbel cutaway som gav bedre balanse og fremkommelighet i det øvre tonale-registeret og avrundet kant for mer komfortabel spilling. I løpet av årene som har gått siden den gang har gitaren ustanselig vokst i populæritet og er uten tvil verdens mest kopierte gitar samtidig som den har blitt et begrep som alle gitarister verden over har kjennskap til.

 

 

Tremolo.

I standardoppsettet til Fender Stratocaster inngår en to eller seks-punkts tremolo som går igjennom kroppen festet med tre fjærer på baksiden av kroppen. Den vanligste måten å justere inn en strat-tremolo er å la det  være litt mer spenn i strengen enn i fjærene så det er mulig å legge et ark under baksiden av tremoloen. Hvis du ikke har behov for tremoloen kan du lett sette den ut av funksjon med å sette en ekstra fjær på baksiden og så stramme til skruene i kloa fjærene er festet med. Det finnes også en modell uten tremolo men disse er ikke så vanlige å finne i hverken butikker eller bruktmarkedet. I alle Backstage Musikk butikker kan du selvfølgelig også få hjelp til å sette opp ditt instrument slik du liker det. Hvis du øsnker ø høre et eksepmel på Stratocaster vib i bruk kan du høre på f.eks Jeff Beck Group.

 

 

Mikrofoner og elektronikk.

Fender Stratocaster standardoppsett består av tre single coil mikrofoner (SSS står det ofte i modellbetegnelse) som er koblet opp med en fem-veisbryter( pickup selector), to tone (en for forreste pickup og en felles for de to andre) og en volum-kontroll. Den klassiske Fender-clean tonen  får man ved å bruke de to forreste mikrofonene samtidig (sett pickup selector i nest øverste posisjon), hvis du trenger en referanse kan du høre på f. eks Dire Straits - Sultans of Swing. lyden SSS oppsettet gir deg blir ofte referert til som «Quack» på grunn av den distinkte, nasale lyden som nesten låter som en and. Både neck (den øverste) pickup og bridge (den bakerste) pickup låter fint med vreng, distortion og fuzzlyder. Det finnes også versjoner av Straten som har humbucker i bridge, eller erstattet alle mikrofonene med to hunbuckermikrofoner. Disse mikrofonene komprimerer lyden mer samtidig som de gir mindre støy og er derfor velegnet for tyngre musikk med mye vreng. Både Billy Corgan (Smashing Pumpkins) og Yngwie Malmsteen bruker Stratocaster med humbuckere.

 

 

Hals.

Halsen til en Strat er laget av lønn med enten lønn eller palisander (rosewood) gripebrett, den er boltet med 4 eller tre bolter i kroppen og har 25,5» skala. Det finnes to forskjellige headstock (gitarhodet) former, en liten og en stor, historisk blir disse kalt Pre-CBS og CBS headstocks (oppkalt etter at Columbia Broadcasting Systems Inc. kjøpte Fender Musical Instruments 5. Januar 1965) Fra Desemer 1965 ble Stratocasteren laget med stort hode og større logo enn tidligere (logoen dukket opp før den store hedstocken), dette ble i følge forfatter Richard Smith gjort for å få logoen tydeligere frem. I dag bruker fender den klassiske pre-CBS headstocken på alle sine Standard( CBS logo) og American Standard (med spagethi-logo) modeller, de lager også flere modeller som har stor hedstock, fra signatur modeller, til historisk korrekte gjenskapninger. Det finnes flere former på både gripbrett og hals,alt fra til 50 talls fat-u shape via V formen som dukket opp noen år senere til C shape som ble standard på sekstitallet, i dag er C-shape hals og 9,5» radius med medium jumbo bånd på gripebrett en standard.

 

 

 

 

 

 

Fender Telecaster

 

 

*Finnes i mange variasjoner som gjør at den passer til det meste av sjangere.

*Stilrent design som aldri går av moten.

 

 



Litt historie.

Modellen var den første «plankegitaren» som fikk kommersiell suksess og så dagens lys under navnet Esquire i 1950, under 50 Esquire forlot samlebåndet og flesteparten kom i retur da halsen ikke hadde truss rod (halsjusteringsskinne) og de bøyde seg. Senere samme år hadde den byttet navn til Broadcaster og hadde fått halsmikrofon i tilegg til den originale Esquire bridge pickupen. Fra nå av fikk alle modellene truss rod og Esquire kom tilbake i produksjon som en rimeligere versjon av Broadcasteren. Tidlig i 51 mistet modellen navnet Braodcaster (på grunn av et søksmål fra Gretsch som allerede hadde et trommesett ved samme navn) og for en kort periode hadde modellen ikke et navn. (Disse blir kalt Nocaster, et navn Fender senere har registrert) Fra 1952 hadde modellen det navnet vi i dag kjenner, Telecaster. Brukt av uendelig mange musikere verden over fra Jeff Beck via Bruce Springsteen til John 5, kan Telecaster trygt sies å være en av de virkelig store og allsidige modellene i elgitar-verden.

 

 

Pickups/elektronikk.

Telecasteren har to single coil mikrofoner der neck pickupen gir en varm nesten jazz-aktig tone og bridge gir den metalliske og glassklare lyden Tele-gitarer en kjent for. Det finnes også tele-varianter med to humbucker mikrofoner (Telecaster Deluxe / Black Top) som passer fint for tyngre musikk eller hvis du ønsker en mer myk tone. Gitaren har en treveis pickup bryter, tone og volumkontroll. Er du ute etter en tydelig og fin renlyd eller en litt mer gritty type vreng vil Telecaster gjøre jobben.

 

 

Hals.

Halsen er en 25,5» lønnehals som også kan skaffes med rosewood gripebrett. Historisk har Tele-halsen gått gjennom mange forskjellige fasonger fra boatneck med 7,5» radius til nåtidens Modern C shape med medium jumbo bånd og 9,5» radius. Det finnes mange forskjellige varianter på markedet i dag og folk liker forskjellige ting, er du usikker er det vanskelig å gå feil med standard- specs (Modern C, 9,5» radius og medium jombo bånd) da dette er en løsning som passer de fleste type hender og stilarter.

 

 

Kropp.

Telekroppen  har en en flat top, enkel cutaway og er som oftest laget i Or eller Ask.Halen er festet med fire bolter og har på noen modeller (eks Elite series) skråskåret baksiden av halslommen så du lettere kommer til langt oppe på halsen. På nyere American Standard series er det lagt til bellycut (som på Stratocasteren) for å gjøre gitaren mer behagelig å stå med. Telecaster  er en en røff modell der kroppens form først og fremst er et resultat av hva som var mulig å masseprodusere på 40 og 50 tallet, historie er og blir historie og Telecasterens triumfgang igjennom musikkhistorien har gjort denne fasongen like udødelig som Ibsens pennestrøk.

 

 

 

 

 

Fender Jazz Master

 

 

*Surf/Alternative Rock/ Shoe gaze modellen over alle.

*Unik tone som gjør at dette er gitaren for deg som vil stikke deg ut.

*Kan være litt vrien å forstå seg på, så be om litt hjelp i butikken eller les deg opp før du kjøper en.

 

 



Litt historie.

Modellen dukket opp i 1958 i forsøk på å nå ut til jazzgitaristene som ofte foretrakk Gibson, Epiphone eller andre semi-modeller, Fender sin idè var å lage en modell med en offset midje som skulle gjøre gitaren mer behagelig å sitte med (som ofte jazzgitarister på den tiden gjorde).  Samtiden ville det annerledes og da gitaren slo dårlig an blant jazzfolket slo den desto bedre an på vestkystens nye surf rock/ garasje rock scene. Siden den gang har gitaren fortsatt å figurere i de alternative kretser som Punk, New Wave, Grunge og Post Rock.

 

 

Hals.

Gitaren har en 25,5 « skala (likt Stratocaster og Telecaster) laget av Lønn med en bolt on konstruksjon. Gripebrettet er som oftest av Rosewood med en 9,5» radius og med medium jumbo bånd.

 

 

Pickups/elektronikk.

Jazz Master har to stk Jazz Master single-coils som med sin store spinneflate har mye output og låter varmere enn tradisjonelle single-coils. Tonen er ikk eulik den man får fra Gibson sine P-90 mikrofoner. Gitaren har en ekstra kontrollflate øverst på plekterbrettet, dette er hva Fender kaller Rhythm Circuit med tone og volum (disse kontrollene er lite brukt da gitaren blir veldig diffus og drukner fort i samspill med andre). Ved siden av dette har den vanlig pickupvelger, tone og volum kontroll.

 

 

Tremolo.

Jazz Master Tremolo er kanskje det gitarvibsystemet som er mest elsket og hatet på samme tid da det er uten tvil med på å gi gitaren sin karakteristiske tone og sjarm samtidig som systemet fungerer betraktelig bedre med en modifikasjon. Problemet med orginalen er i hovedsak to ting; sadlene på stolen skrur seg ut og vinkelen på strengene er ikke bratt nok så de har en tendens til å sprette ut av sporet. Den vanligste løsningen er å  bytte ut til Mustang,Tune O´Matic etter Mastery bro som er langt mer stabilt enn Jazz Master original bro. Ønsker man i tillegg mer spenn over broen kan man montere på en Buzz Stop som gir den en brattere vinkel på strengene.

 

 

Kropp.

Fender Jazz Master er hva man kaller en Offset modell (kroppen er skjev), dette har med årene blitt populært i alternative kretser.Gitarens kropp er relativt stor sammenlignet med andre modeller og er som oftest laget av Or eller Ask.

 

 

 

 

 

 

Gibson Les Paul / Epiphone Les Paul

 

* Klassisk modell mye brukt i Rock, Blues og Tungrock/ Metal.


*Anvendelig modell som aldri går av moten eller er utilpass i noen sjanger.


*Noen opplever modellen som litt «klumpete» og fremtung, men dette er en personlig preferanse.

 

 

 


Litt historie.


Les Paul (1915- 2009) het mannen som blant annet står bak den utrolig viktige musikalske oppfinnelsen flerspor-opptak, som gjorde at opptak av musikk tok et gigantisk steg fremover og plateindustrien kunne ta form for alvor. Han er nok i dag mer kjent for sitt bidrag som en av de store pionerene i utviklingen av elektriske instrumenter. Allerede i 1940 hadde Les Paul laget sin berømmelige «The Log» på Epiphone fabrikken etter stengetid, men det var ikke før han begynte sitt samarbeid med Ted McCarty at det ble en modell av det. Gibson Les Paul Model tok veien fra tegnebrettet til produksjon i 1952, men det var ikke før Seth Lover sin oppfinnelse Humbucker mikrofon dukket opp på modellen i 1958 at gitaren vi kjenner i dag så dagens lys. I sin samtid ble gitaren sett på som gammeldags satt ved siden av Fender sine mer futuristiske elgitarer så produksjonen ble stoppet i 1961 og erstattet av SG. Men fra midten av 60 tallet begynte interessen for Les Paul gitarer å blomstre da Keith Richards, Eric Clapton, Jimmy Page og mange fler trykket den utdaterte modellen til sitt bryst.  I 1968 satte Gibson modellen i produksjon igjen og den har forblitt en av rockens viktigste ikoner siden da.


Konstruksjon.


Modellen har en 24,75» skala-lengde og en limt hals i en kropp av (vanligvis) mahogny med buet topp av lønn. Gitaren kan leveres med humbucker, mini humbucker og P90 (singlecoil) mikrofoner ettersom hva du liker. Den mest vanlige Les Paul -tonen kommer fra 2 stk humbuckere som gir den varme og tykke tonene Les Paul er kjent for, ønsker man er noe «spissere» tone uten at man mister fylde kan p-90 være et godt valg (OBS: P-90 kan være vrien å kontrollere med mye vreng), mini humbucker har på mange måter det beste fra to verdener, den er spiss som en single coil, men tykk og støyfri som en humbucker, minien funker veldig godt i hals-posisjon, men kan bli litt for beskjeden i bridge. Gitaren har en Tune o Matic bro, tre-veis bryter og et to-volum-to-tone kontrollpanel.

 

 

 

 

Gibson SG / Epiphpne G-400

 

*Lettspilt gitar som gir god oversikt og fremkommelighet over hele halsen.


*Selv om den ofte brukes i tyngre rock er den ikke utilpass i andre musikalske uttrykk.


*Veier lite og er behagelig å stå med.


*Kan være litt fremtung (hodet tipper litt fremover).

 

 

 


Litt historie.

 

I 1960 var Gibson Les Paul salget rekordlavt og fabrikken bestemte seg for å redesigne modellen, den fikk slankere kropp,flat topp og dobbel cut-away. Modellen kom på markedet i 1961 og ble en umiddelbar hit og gitarister verden over var i ekstase. Les Paul selv var ikke like imponert over nyvinningen og krevde til tross for bindende kontrakt med Gibson (som gjorde at han måtte reklamere for modellen) navnet sitt fjernet fra gitaren. Modellen byttet navn til SG (solid guitar) men beholdt Les Paul sitt navn på trussrod deksel til sent 63`. Årene som fulgte øket populæriteten til modellen og artister som Sister Rosetta Tharpe, Angus Young, Toni Iommi, Elvis Presley, Frank Zappa, Robby Krieger, Pete Townshend og mange mange fler har eller har hatt Gibson SG som sitt hovedinstrument og har med sitt særpregede design blitt et symbol på Rock N Roll


Konstruksjon.

 

Gitaren har et relativt flatt (12» radius) gripebrett montert på en  24,75» hals som er limt inn i en slank mahogny kropp. Med sitt helt særegne dobbel cutaway design som nesten minner om horn gir deg utrolig god tilgjengelighet på det øvre registeret av halsen, gitaren kommer som oftest med to stk humbukere (som passere ypperlig til stor vrengmengde) men finnes også i en p90 versjon for den som foretrekker en litt spissere lyd. Modellen har samme kontrollpanel som sin gitarsøster  Les Paul; to tone, to volum og en pickup switch. SG kommer med Gibson sin klassiske tune o`matic stol og strengfeste men er også å finne med lyresystem (lyre vib eller lyresystem er et vibsystem som er bygget rundt en plate som er felksibel, lyre ser tøft ut og kan funke fint for noen, men hvis du er ute etter en gitar med velfungerende vibsystem vil fort ikke lyre holde mål).

 

 

 

Gibson ES 335 / Epiphone Dot.

 

*Behagelig å både stå og sitte med.


*Passer de alle sjangere, både stil og lydmessig.


*Dette er en stor gitar, kjenn deg frem om det er noe for deg.

 

Litt historie.

 

Verdens første kommersielt byggede thinline modell, modellen er ikke hel elektrisk og ikke helakustisk da den har en senterblokk og to «vinger» som fungerer som tonekommer. Gitaren ble introdusert i 1958 som et forsøk på å lage en modell som hadde det beste fra to verdener; varmen til en ES modell og definisjon og lavere feedback fra en Les Paul. Modellen ble en umiddelbar suksess og har vært i konstant produksjon siden lanseringsdagen.

 

Konstruksjon.

 

Gitaren har en 24,75» mahogny hals med rosewood (Palisander)  gripebrett limt i en kropp med senterblokk av gran og lokk, sider og rygg i lønn. Modellen har likt Les Paulen to stk humbuckermikrofoner med en tre-veis-swith og tone/volum for hver mikrofon. («Det finnes da også P-90 verjon»tenker du kanskje nå. Ja det finnes men er ikke et vanlig syn og oddsen for at det er en ES-330 du har sett er stor.) Den har vanligvis Tune o`Matic med stop bar men finnes også med bigsbysystem.